- +

Ny lærlingeklausul – hva skal den inneholde? Publisert: 09.02.2015 13:23

Lærlinger var tema for medlemsmøte i EBA Vestenfjelske i Bergen torsdag 5. februar. 

Lærlinger var tema for et meget godt besøkt medlemsmøte i EBA Vestenfjelske i Bergen torsdag 5. februar. Hvordan bør den nye lærlingeklausulen i forbindelse med offentlige anskaffelser utformes, hva er status for rekruttering av lærlinger til bygg- og anleggsteknikkfagene i Hordaland og Sogn og Fjordane, og hva kan bedriftene i regionen gjøre for å bli mer attraktive for unge mennesker som vurderer å satse på en fremtid i bransjen? Spørsmålene ble belyst gjennom gode presentasjoner og diskusjoner.


Nils Arne OdegardRegjeringen er opptatt av å satse på lærlinger og vil forsterke den gjeldende lærlingeklausulen som benyttes ved offentlige anskaffelser for at flere som ønsker opplæring i bedrift som lærling faktisk skal få dette. Entreprenørbransjen har gjennom NHO, BNL og EBA etterlyst dette, men er samtidig opptatt av at regelverket ikke utformes på en måte som blir for rigid eller som i praksis ikke lar seg kontrollere.

Nils Arne Ødegard

Advokat Torild Engh fra EBA sentralt redegjorde for gjeldende rettstilstand som gir oppdragsgiver anledning å stille krav til norske leverandører om at de skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning. Kravet må i så fall benyttes som et kontraktskrav. Et nytt EU-direktiv åpner i større grad for å vektlegge sosiale hensyn og at offentlige innkjøpere kan stille krav til utenlandske leverandører om at de er tilknyttet lærlingeordning i hjemlandet. Dette gjør det mulig for Norge å vedta en ny og forsterket lærlingeklausul uten å komme i konflikt med EU/EØS-lovgivningen.

Regjeringen imøtekommer EBAs krav

For NHO og EBA har det vært viktig at den nye lærlingeklausulen ikke bare stiller krav om tilknytning til offentlig godkjent lærlingeordning, men også at leverandøren skal benytte lærlinger til utførelse av den aktuelle kontrakten man gir pris på – forutsatt at det er et definert behov for lærlingeplasser i den aktuelle bransjen. Regjeringen imøtekommer dette kravet. Den foreslår også at lærlingebestemmelser flyttes for forskrift til lov og at begrensningen om at bestemmelsen kun skal gjelde norske leverandører faller bort.  

Kommunene er i gang

Torild Engh viste eksempler på hvordan Oslo kommune, Bergen kommune og en ikke navngitt kommune på eget initiativ, og før regjeringens siste utspill, har definert lærlingeklausuler for virksomheter som vil utføre oppdrag for disse kommunene. I alle disse bestemmelsene stilles det i utgangspunktet krav om at lærlinger skal være involvert i kontraktens utførelse. Hun sa at en tilsvarende bestemmelse i København ikke hadde gitt det forventede løftet i tallet på lærlinger, og at bestemmelsen derfor var blitt skjerpet med et spesifikt krav om å ha minst én lærling i arbeid i heltids arbeid i de tilfeller kontrakten har en varighet på minst seks måneder og kontraktssummen er over 10 millioner kroner (eks. mva.). Bestemmelsen gir også oppdragsgiver anledning til å finne frem til lærlinger, dersom leverandøren kan dokumentere at det ikke har vært mulig å inngå lærlingeavtaler til å besette stillingene med.

 

Torild Engh opplyste at EBA har dialog med myndighetene om utformingen av det nye regelverket og den veiledningen som skal følge med dette. Alle EBA-avdelingene er bedt om å komme med innspill i denne prosessen, og det bekreftet direktør Hans Martin Moxnes at EBA Vestenfjelske kommer til å gjøre. Sentrale problemstillinger vil være om lærlingeklausulen skal være et kontraktskrav eller et krav oppdragsgiver stiller ved tildeling av prosjekter, og om det, som i København, skal defineres en økonomisk størrelse for kontrakter som skal omfattes av bestemmelsen. Videre om hvilke dokumentasjonskrav som skal gjelde, og om hvordan - og av hvem - eventuelle brudd på lærlingeklausulen skal sanksjoneres.

Torild Engh

Torild Engh

Viktige avklaringer gjenstår

Disse problemstillingene var sentrale i presentasjonen til advokat Tor André Ulsted fra Steenstrup Stordrange. Den nye lærlingeklausulen vil etter all sannsynlighet tre i kraft 1. januar 2016, og før regjeringen fremlegger forlag til ny lov for behandling i Stortinget, må det gjøres et omfattende arbeid for å sikre at klausulen vil fungere etter hensikten. Han mente at en svakhet ved den lovbestemmelsen sannsynligvis vil være at den ikke vil gi en god angrepsvinkel for anbudsgivere som ikke tildeles et oppdrag, og som eventuelt vil fremsette klage knyttet til hvordan lærlingeklausulen blir ivaretatt.   

Blant deltakerne på medlemsmøtet ble det uttrykt tvil om den nye lærlingeklausulen bør definere en økonomisk størrelse på prosjekter som skal omfattes av bestemmelsen. Det ble uttalt at det er viktigere at når det først er bestemt at det skal være lærlinger på et prosjekt, så bær kravet gjelde som et tildelingsvilkår og ikke bare et kontaktsvilkår.

Medlemmene skal bli hørt

- Styret i EBA Vestenfjelske kommer etter dialog med medlemsbedriftene til å avgi en uttalelse til EBA sentralt om hvordan den nye klausulen bør utformes. Engasjementet i denne saken understreker at våre medlemmer er opptatt av at myndighetene legger til rette for at bedrifter som tar ansvar i fagopplæringen får fortrinn i konkurransen om offentlige oppdrag, sier direktør Hans Martin Moxnes. 

 

Vest er best på lærekontrakter

 

Om lag 26 prosent av Norges befolkning bor i de fire fylkene på Vestlandet. De samme fylkene har nær 34 prosent av alle landets godkjente lærekontrakter, viser statistikk fra Utdanningsdirektoratet. Statistikken ble presentert av Nils Arne Ødegård, opplæringsleder i Byggopp Sogn og Fjordane, på medlemsmøtet i EBA Vestenfjelske torsdag 5. februar.

Ved inngangen til 2015 hadde 18.616 personer lærekontrakt i Norge. Av disse er 2.543 i Rogaland, 2.071 i Hordaland, 463 i Sogn og Fjordane og 1.217 i Møre og Romsdal. Vestlandsfylkene har dermed til sammen 33,8 prosent av alle landets lærekontrakter. I Oslo og Akershus, landets to mest folkerike fylker med om lag 24 prosent av befolkningen, er det til sammenligning henholdsvis bare 1.490 og 1.147 som har lærekontrakt, det vil si en andel på 14,2 prosent.

Hans Martin Moxnes 4

Hans Martin Moxnes

Også i fagene som inngår i bygg- og anleggsteknikk er Vestlandet best. Rogaland har 452 lærekontrakter, Hordaland 416, Sogn og Fjordane 103 og Møre og Romsdal 148, det vil si 31,1 prosent av totalt 3.601 lærekontrakter i disse fagene. I Oslo er antallet 244 og i Akershus 230, som samlet gir en andel på 13,1 prosent.

Får ikke mange nok lærlinger

- Mens det i Oslo-området er stor mangel på lærekontrakter i forhold til behovet, er en av våre utfordringer å skaffe mange nok lærlinger til å dekke etterspørselen i bedriftene, sier Nils Arne Ødegård og hans kollega i Byggopp Hordaland, Jonny H. Olsen.

I Utdanningsdirektoratets statistikk skilles det mellom lærekontrakter som er inngått basert på såkalt ungdomsrett og øvrige kontrakter. Ungdomsretten omfatter elever som går på videregående skole, mens det i tillegg inngås et betydelig antall kontrakter med personer som har avsluttet sin skolegang og gjerne har jobbet som hjelpearbeider noen år eller vært uten arbeid. – Bedriftene bør bli mer oppmerksom på mulighetene for å rekruttere gode lærlinger som ikke kommer direkte fra skolen, sier Byggopp-lederne.

Lærlinge-vekst i begge fylker

Både i Sogn og Fjordane og i Hordaland kan Byggopp vise til en positiv utvikling i tallet på lærekontrakter. – I 2010 hadde vi 81 lærlinger i Hordaland mens det nå er 127 i de fagene vi følger opp; tømrer, betongfag og anleggsmaskinfører, opplyser Olsen. I Sogn og Fjordane, der også rørleggerfaget og enkelte andre fag sorterer under Byggopp-paraplyen, har antallet lærlingekontrakter i samme periode økt fra 38 til 158.

 

 

Mer og bedre informasjon

Jonny H. OlsenBåde Nils Arne Ødegård og Jonny H. Olsen gir bedriftene som er godkjent som opplæringsbedrifter i de to fylkene ros for måten de tar i mot og følger lærlingene. - Det som er bra kan likevel gjøres bedre. Sammen med bedriftene må vi bli enda flinkere til å informere om de mulighetene som kan følge med et fagbrev innen bygg- og anleggsteknikk, som for eksempel lederjobber på byggeplassene eller videreutdannelse som ingeniør eller sivilingeniør. Det er også viktig at ungdomsskoleelever som kommer på en byggeplass som sitt fordypningsprosjekt får interessante arbeidsoppgaver, påpeker de.

Jonny H. Olsen

Jonny H. Olsen


 

 

Søknadsfristen for videregående opplæring i 2015 er 1. mars, og de to Byggopp-lederne er spente på hvilke konsekvenser nedgangen i de olje- og gassrelaterte bransjene får for den tradisjonelt høye søkningen til fagene som inngår i teknisk og industriell produksjon. Byggopp Hordaland har sammen med de andre opplæringskontorene innen bygg og anlegg distribuert en brosjyre til alle 10.klassinger i fylket med informasjon om fremtidsmulighetene i bransjen.